Rolf Groven/Harald Oskar Sohlberg

Dette bildet er en parodi på bildet ”vinternatt i Rondane”  (Harald Oskar Sohlberg) og det heter ”tropenatt i Rondane”(Rolf Groven). Jeg kan tenke meg at bilde er en kommentar til global oppvarming. At naturlandskapet vi kjenner i Norge kommer til å forandre seg.

Bildene er malt i ganske lik stil, med en litt blålig farge og ganske naturalistisk. Det er jevne overganger mellom lys og skygge. Bakgrunnen til Rolf Groven sitt bilde er nokså likt som originalbildet med akkurat det samme fjellet som er blitt brukt, med nokså like farger. Bare at Groven sitt bilde er litt mer blålig kanskje for å vise at snøen smelter.

Største forskjellen er da at snøen på fjellet til Groven smelter, slik at det renner store elver ned fjellet og skaper en foss. Ved fossen er det vokst opp en palme, som trives like godt som de andre trærne.

Bilde skaper en debatt om global oppvarming. Det er mye i media om at kulturlandskapet vårt ikke blir ivaretatt. At bønder flytter og lar fjordene våre gro igjen. Men når vi ikke prøver å gjøre noe med klimaendringer, vil landskapet vårt forandre seg drastisk uansett.

Kanskje vi bør se på litt større problemer å prøve å løse dem, istedenfor å løse små problemer, som endret kulturlandskap.

Bildet setter fokus på hva som vil skje i Norge, som kanskje ikke har vært så klart for alle. Vi har nesten bare hørt om at vannet vil stige og det vil bli en katastrofe for land som Bangladesh. Her får vi se endringer i vårt eget land.

Men bildet trenger ikke egentlig å være kritisk til global oppvarming. Det kan også være en kommentar om å bare la klimaet endre seg, slik det har gjort mange ganger før. For ikke alle ville ha synes det var en katastrofe om vi fikk en vakker foss i Rondane, med varmere vær og eksotiske planter. Så bildet kan tolkes begge veier.

Å bruke kjente malerier for å vise en mening om noe, kan være et veldig godt virkemiddel. For bilde virker allerede kjent og vil kanskje fange interessen fordi du plutselig så noe som var annerledes. Men det vil kanskje ikke virke slik på alle, og hvis en da skal lage noe for hele samfunnet må en bruke et bilde som er veldig kjent for allmennheten. 

Kjersti Andvigs kunstprosjekt "Coup de Grâce"

For å vise sin motstand mot dødsstraff strikket Kjersti Andvig kanskje det mest kjente henrettelsesapparatet gjennom tidene, giljotinen. Som de fleste vet er giljotinen det apparatet som ble brukt under den franske revolusjonen, for henrettelser. Av de mest kjente som møtte giljotinen var det Ludvig XVI av Frankrike og hans kone Marie Antoinette.

Disse henrettelsene ble brukt som folkeunderholdning og av de som så på satt det kvinner og strikket. For hver person som døde la de av en maske i strikketøyet sitt, slik at det ble ett hull. Derfor valgte Kjersti å lage en giljotin som var stikket i blodrødt garn.

Når giljotinen først kom i bruk ble den sett på som et stort framskritt fordi det ble ansett som en mer human henrettelsesmetode enn det som tidligere hadde blitt brukt. Det var også et framskritt i det at alle ble henrettet på samme måte, enten de var fra de lavere delene av samfunnet eller helt på toppen.

Kunstverket viser en motstand mot dødsstraff. Fordi det viser til fortiden og metoder som ble brukt som nå virker grusomme men da ble sett på som folkeunderholdning. Kanskje hun prøver å vise oss at mennesker kommer til å tenke på dødsstraff slik den blir utført nå, som like grusomt som vi nå tenker om hvordan giljotinen ble brukt under den franske revolusjonen.

At hun viser til metoder som ble brukt i det vestlige samfunnet tror jeg er et ekstra stikk til USA som fortsatt bruker dødsstraff.

Jeg liker prosjektet fordi her blir dødsstraff tatt opp, at det ikke bare skjer i Kina, Saudi-Arabia osv. men også i USA. Liker også at hun har brukt et annerledes media, og at det er en historie bak hva verket betyr og hvorfor hun har valgt å strikke.

En kan lese mer om hele utstillingen hun deltok i, "Strikknikk" på 
Norske Kunstforeningers sider, og mer om historien hennes her.