Vampyr, Edvard Munch

Vi har fått i oppgave å analysere et bilde av Edvard Munch. Vi kunne velge hvilket som helst bilde malt av ham og analysere det på to forskjellige plan, det denotative og det konnotative.

Å se på et bilde på en denotativ måte, vil si at en beskriver konkret hva en ser. Hvordan malerstilen er, hvordan fargene, lyset, formene er osv. Når en ser på et bilde på en konnotativ måte beskriver man hva følelser man får når man ser bildet. Hvordan tolker du bildet? Hva tror du kunstneren prøver å fortelle? osv.

Maleriet jeg har valgt heter Vampyr og er ett av flere bilder til Edvard Munch med samme tittel. Maleriet het opprinnelig Kjærlighet og smerte, og er malt i 1895.

Bildet er malt med røffe malerstrøk og bildet er i ganske mørke farger. Damen er mer varm i fargene, håret er helt blodrødt, mannen har blå fargetoner og ligger veldig mye mer i bakgrunnen. Det er absolutt håret til kvinnen som er hovedpunktet i bildet slik jeg ser det. Det er også noe røde, varme striper i bildet både i forgrunnen og i bakgrunnen.

Paret er i en trekantform, med vertikale striper som gjør bildet mer interessant å se på.

Kvinnen lener seg over mannen, og håret hennes legger seg over han og dominerer mesteparten av bildet. Bortsett fra kvinnen og mannen i midten er det ikke så mye annet som skjer i bildet, bakgrunnen er mørk, fylt med skygger som de selv kaster.

Paret kaster en skygge bak seg, som da ville tilsi at lyset kommer nesten rett forfra. Lyset er mykt og ikke så veldig sterkt, som om det kommer fra et stearinlys. Stearinlyset virker som den eneste lyskilden i bildet. Det ser da ut som om paret sitter inne i et hjørne eller et lite rom, en får følelsen av at de er alene.

Man kan se at mannen har en svært kald blålig farge i ansiktet mens kvinnen sin hud er varmere i fargen, som kan tolkes som etter tittelen ”Vampyr” at kvinnen suger livskraft ut av mannen, og ernærer seg. Men ser du på den første tittelen Munch gav bildet ”Kjærlighet og smerte” ville jeg tolket det mer som om kvinnen bøyde seg over mannen kanskje for å beskytte ham fra omverdenen, ikke for å bite ham, og at den røde varme fargen ikke da er rød som i blod, men som et symbol for kjærlighet. Håret hennes vil da også virke mer beskyttende enn bindene, som det gjorde hvis du så på det med ”Vampyr” tittelen i bakhodet.

Hvordan jeg tolker bildet med tittelen ”Kjærlighet og smerte” er mer typisk for hvordan Munch sine bilder som oftest blir sett på. Bildene hans pleier å være veldig symbolske og vise forskjellige følelser og sinnstilstander, som kjærlighet, frykt, angst osv.

Morten Viskum

Noe av det første Morten Viskum gjorde som ett kunstprosjekt som da var i 1995, var å ta døde rotteunger og plassere dem i olivenglass. Disse glassene la han da ut i butikker, i de største byene i Norge. En kan godt si at Viskum fikk endel oppmerksomhet, og ble med en gang sett på som en kontroversiell kunster. Og selv om han ikke ble sett på som kunstner av alle, fikk han iallefall en del publisitet av dette stuntet. Han fikk også oppmerksomhet i andre land enn Norge.

En kan lure på hva meningen bak disse installasjonene er, og det er det som har interessert meg mest med denne kunstneren. Etter å ha lest en del intervjuer og gransket masse kilder, tror jeg at jeg har fått en større forståelse for hva han prøver å få fram.

Viskum sier selv at han alltid har vært fascinert av dyr i formalin på glass. Og med Rotte/Oliven prosjekter ville han se hva reaksjoner det ville skape. Det finnes jo allerede dyr som er på bokser og glass i butikken, som mat. 

Scandinavian Design på Sølvberget

Forrige fredag fikk vi en omvisning av en scandinavian design utstilling på Sølvberget i Stavanger. Utstillingen var basert på 6 sitater av Italo Calvino, om skandinavisk design. Sitatene har titlene: Letthet, Hurtighet, Nøyaktighet, Synlighet, Mangfold og Konsekvens.
Hvert sitat har sin egen lille plattform med forskjellige gjenstander som eksempler.
Det som gjorde mest inntrykk på meg med utstillingen var: hvor mye kult en egentlig kan lage, hvis eg bare kommer på å lage det.
Jeg vet ikke om jeg føler jeg har en bedre forståelse av hva design er, fordi vi har gått så grundig igjennom det de siste 2-3 årene på skolen.

Utstillingen har en påhengende del av Grete Prytz Kittelsen, som er blant Nordens fremste designere. I industrien var hun en av de første kunstnerne, og var med i bedriften Cathrineholm A/S.
Hun lanserte serien "Cathrine" som er en fargerik design av bruksgjenstander. Det er eksempler på mange av hennes ting på denne utstillingen.

Etter å ha sett utstillingen fikk vi lage vårt eget design til kopper produsert av Figgjo. Vi fikk små firkanter med papir, som ble til glasur når en la det i vann. Vi fikk bruke fargene rød, svart og grå på koppene. Det var en veldig kjekk oppgave fordi vi ikke trengte å tenke ut en lang prosses om hvordan koppen skulle være. Vi fikk ikke lov til å lage skisser først, bare tenke på ferdig produkt, som var ganske frigjørende og deilig fordi på skolen må vi alltid lage masse skisser, dokumentere prosessen vår med å lage prosesshefte osv.

Propaganda plakat

Propaganda betegner i moderne språkforståelse en ensidig fremstilling av informasjon for at mennesker skal ta stilling til en sak på en bestemt måte. (Wikipedia)
Jeg har sett på propagandaplakater fra USA under 2 verdenskrig. De fleste plakatene spiller på at de som er igjen i landet må være modige og hjelpe landet sitt i vanskelige tider. Eksempel at kvinner burde ta seg enn jobb, istedenfor å bare være hjemme og leve på lønnen hun får fra mannen sin. Det er også mange bubdskap om at en bør spare på rasjoner og at en ikke skal diskutere produksjon av våpen eller hvor krigsskip befinner seg. På det siste punktet spiller de veldig på dårlig samvittighet. Det er bilder av døde soldater og unger som har mistet faren sin fordi noen hadde snakket i utide. Plakatene sier at det ikke er trygt å snakke, fordi fienden lytter på hva du sier.

 

 

 

Menneskene som er "hjemme" i USA er framstilt som sunne og pene mennesker som gjør hva de kan, og litt mer for fedrelandet sitt. Untatt i den ene plakaten jeg fant, der noen sitter på en bar og drikker, mens de diskuterer skipsposisjoner o.l. Personene er tydelig påvirket av alkohol. Plakaten sier også indirekte at en ikke skal gå å drikke, sløse med energi og rasjoner, med å gjøre slike ting.

Rolf Groven/Harald Oskar Sohlberg

Dette bildet er en parodi på bildet ”vinternatt i Rondane”  (Harald Oskar Sohlberg) og det heter ”tropenatt i Rondane”(Rolf Groven). Jeg kan tenke meg at bilde er en kommentar til global oppvarming. At naturlandskapet vi kjenner i Norge kommer til å forandre seg.

Bildene er malt i ganske lik stil, med en litt blålig farge og ganske naturalistisk. Det er jevne overganger mellom lys og skygge. Bakgrunnen til Rolf Groven sitt bilde er nokså likt som originalbildet med akkurat det samme fjellet som er blitt brukt, med nokså like farger. Bare at Groven sitt bilde er litt mer blålig kanskje for å vise at snøen smelter.

Største forskjellen er da at snøen på fjellet til Groven smelter, slik at det renner store elver ned fjellet og skaper en foss. Ved fossen er det vokst opp en palme, som trives like godt som de andre trærne.

Bilde skaper en debatt om global oppvarming. Det er mye i media om at kulturlandskapet vårt ikke blir ivaretatt. At bønder flytter og lar fjordene våre gro igjen. Men når vi ikke prøver å gjøre noe med klimaendringer, vil landskapet vårt forandre seg drastisk uansett.

Kanskje vi bør se på litt større problemer å prøve å løse dem, istedenfor å løse små problemer, som endret kulturlandskap.

Bildet setter fokus på hva som vil skje i Norge, som kanskje ikke har vært så klart for alle. Vi har nesten bare hørt om at vannet vil stige og det vil bli en katastrofe for land som Bangladesh. Her får vi se endringer i vårt eget land.

Men bildet trenger ikke egentlig å være kritisk til global oppvarming. Det kan også være en kommentar om å bare la klimaet endre seg, slik det har gjort mange ganger før. For ikke alle ville ha synes det var en katastrofe om vi fikk en vakker foss i Rondane, med varmere vær og eksotiske planter. Så bildet kan tolkes begge veier.

Å bruke kjente malerier for å vise en mening om noe, kan være et veldig godt virkemiddel. For bilde virker allerede kjent og vil kanskje fange interessen fordi du plutselig så noe som var annerledes. Men det vil kanskje ikke virke slik på alle, og hvis en da skal lage noe for hele samfunnet må en bruke et bilde som er veldig kjent for allmennheten. 

Kjersti Andvigs kunstprosjekt "Coup de Grâce"

For å vise sin motstand mot dødsstraff strikket Kjersti Andvig kanskje det mest kjente henrettelsesapparatet gjennom tidene, giljotinen. Som de fleste vet er giljotinen det apparatet som ble brukt under den franske revolusjonen, for henrettelser. Av de mest kjente som møtte giljotinen var det Ludvig XVI av Frankrike og hans kone Marie Antoinette.

Disse henrettelsene ble brukt som folkeunderholdning og av de som så på satt det kvinner og strikket. For hver person som døde la de av en maske i strikketøyet sitt, slik at det ble ett hull. Derfor valgte Kjersti å lage en giljotin som var stikket i blodrødt garn.

Når giljotinen først kom i bruk ble den sett på som et stort framskritt fordi det ble ansett som en mer human henrettelsesmetode enn det som tidligere hadde blitt brukt. Det var også et framskritt i det at alle ble henrettet på samme måte, enten de var fra de lavere delene av samfunnet eller helt på toppen.

Kunstverket viser en motstand mot dødsstraff. Fordi det viser til fortiden og metoder som ble brukt som nå virker grusomme men da ble sett på som folkeunderholdning. Kanskje hun prøver å vise oss at mennesker kommer til å tenke på dødsstraff slik den blir utført nå, som like grusomt som vi nå tenker om hvordan giljotinen ble brukt under den franske revolusjonen.

At hun viser til metoder som ble brukt i det vestlige samfunnet tror jeg er et ekstra stikk til USA som fortsatt bruker dødsstraff.

Jeg liker prosjektet fordi her blir dødsstraff tatt opp, at det ikke bare skjer i Kina, Saudi-Arabia osv. men også i USA. Liker også at hun har brukt et annerledes media, og at det er en historie bak hva verket betyr og hvorfor hun har valgt å strikke.

En kan lese mer om hele utstillingen hun deltok i, "Strikknikk" på 
Norske Kunstforeningers sider, og mer om historien hennes her.

Graffiti i Stavanger

Vi fikk i oppgave å gå ut i byen i Stavanger eller Sandnes å ta bilder av street art.
Jeg tok bilde av denne graffitien, som var på bygget til Arkaden. Graffitien er laget ved nuart festivalen i Stavanger 2009.
Jeg likte hvordan den blå fargen og runde formen gav stor kontrast til St. Peters kirken i bakgrunnen, da den har en veldig hard form med rette kanter og linjer og en veldig rød farge.